Det står skrevet i evangeliet etter Matteus:
Menigheten reiser seg og synger: ”Gud være lovet, halleluja, halleluja, halleluja.”
Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem:
«Salige er de som er fattige i ånden,
for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger,
for de skal trøstes.
Salige er de ydmyke,
for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige,
for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet,
for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
for himmelriket er deres.
Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere. Mt 5,1-12
Slik lyder det hellige evangelium.
M: Gud være lovet, halleluja, halleluja, halleluja.
Jesus er annerledes!
Bare legg merke til.
Hva han gjorde da han så folkemengden.
Moderne ledere ville elsket oppmerksomheten.
Smidd mens jernet var varmt,
og brukt muligheten.
Nytt det å ha masse folk rundt seg.
Men hva gjør Jesus!?
Han som virkelig hadde et budskap som kunne forandre verden.
Jo. Han trekker seg unna!
Går opp i fjellet.
Og i stedet for tale til massene.
Snakker han til noen få utvalgte.
Disiplene.
Og til oss. I Byåsen kirke.
Jesus er annerledes.
Og sier ikke det han tror folkemengden vil høre.
I stedet sier han det vi trenger å høre.
Ord som forandrer mennesker.
Og utfordrer verden.
Da jeg gikk på ungdomsskolen på Charlottenlund, het presidenten i USA for Jimmy Carter.
Verden var urolig den gangen også.
Men det som ble kalt «Camp David-avtalen» ga håp.
Da den avtalen var undertegnet, brukte den kristne presidente Carter disse ordene da han hilste muslimsk Anwar Sadat fra Egypt og jødiske Menachim Begin fra Israel:
«Blessed are the peacemakers. They shall be called The Children of God.»
«Velsignet er de som skaper fred. De skal kalles Guds barn.»
I vår oversettelse fra Matteus, heter det ikke «velsignet er» Men «Salige er.»
To ord som gjentas igjen og igjen.
«Salige er.»
Verbet. Viser at det handler om nåtid.
Ikke noe som skal komme en gang.
Ikke en premie for lang og tro tjeneste.
Ikke etter døden.
Men som allerede «er.»
Mon tro.
Om det ikke å være salig – er å få en smak av himmel?!
«Salige er.»
Salig kan handle om en følelse.
Den gode følelsen.
Litt sånn ut av hverdagen.
Når alt er bare godt.
«Jeg følte meg helt salig!»
For min del.
Når jeg kanskje har vært ute i naturen på tur.
Brukt krefter. Blitt «klar,» sulten og svett.
Da å komme inn igjen. I varmen. Aldri smaker maten bedre! Og jeg siger ned i en god stol eller på sofaen. Da er jeg salig!
Eller når barnet vårt hadde sovnet om kvelden.
Og en gikk forsiktig inn og så.
Den følelsen har ikke ord! Men kjennes nær salighet…
Eller den intense lykken.
Når en har det godt.
Sammen med mennesker en bryr seg om.
Rundt et bord.
Eller bare sitte inntil.
Kanskje skulle «salig,» vært oversatt med «elsket?»
Elsket.
På den måten som bare èn kan.
Uten forbehold. Helt betingelsesløst.
Ikke for det vi har gjort. Men for den vi er.
Elsket.
«Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.»
Ingen vil være fattige.
Og dette handler ikke om å være dum.
Men det handler heller om å være elsket, fordi vi ser, at vi ikke klarer livet alene.
Jesus er annerledes.
Gir ikke etter fortjeneste.
Men gir oss smak av himmel, også om vi skulle føle oss åndelig fattig, uten å ha kjent de mest ekstatiske religiøse følelser.
Disse setningene er ikke gode ønsker.
De er løfter.
«Salige er.»
Du er elsket!
«Salige er de som sørger, for de skal trøstes.»
Det er allehelgensdag. Og minnedag.
Mange kjenner sorgen sterkere i dag, etter noen som er død.
Må Gud komme med håp og trøst og tro!
Men Jesus snakker her, også om en annen sorg.
Over alt det som er vondt i verden.
Sorg i medfølelse med mennesker som har det vondt.
Nært innpå oss. Og langt unna.
Vi sørger, eller bryr oss, over de som fortvilet rammes av Korona.
Av meningsløs terror og feigt hat.
Over splittelse mellom folk. Og mennesker.
Men vi kan også sørge over egne feil. Og ting som gikk i stykker.
Den som kommer til Gud i sin nød, skal også en gang få trøst.
«Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.»
Ydmyk. Ikke selvutslettende!
Men ydmyk i betydningen respekt for Gud og respekt for mennesker.
Den som ikke tar seg til rette, men stoler på Gud, den skal få del i en ny virkelighet, en ny jord.
«Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
Noe av det verste vi vet, er når noe oppleves urettferdig.
Her handler det om å lengte etter rettferdighet.
Eller Guds inngripen.
Når vi ser oss rundt i verden, er det mye som kan virke på styr.
Kanskje blir det sånn, når menneskene er på selvstyr!?
Men èn dag, skal rettferdigheten seire.
Og mens vi venter – kan vi også mettes underveis.
Av frelsens gaver.
Nattverdbordet som er dekket.
«Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.»
Først handlet det om å søke Gud.
Så handler det om hvordan vi er mot andre.
Det er ikke det samme hvordan vi lever.
Vi er bra nok som vi er, til å bli elsket av Gud.
Men det er ikke bestandig, våre handlinger er det!
Jeg husker en forferdelig sår samtale jeg var i hos en familie et annet sted enn på Byåsen.
Vi skulle forberede gravferd. Snakket om den som var død. Og uten at jeg husker hva som ble sagt, husker jeg at det kom noen grove beskyldninger, og nesten ble håndgemeng i stua.
Da var det utrolig sterkt å avslutte begravelsen ute på kirkegården, med dette verset:
«Å leva det er å leggja, all urett og lygn i grav;
Å leva, det er som havet å spegla Guds himmel av.»
Å speile Guds himmel….
«Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud»
Et rent hjerte, handler ikke om å være perfekt.
Men er en gave fra Gud, og det motsatte av hykleri.
Å rydde i våre liv.
Få bort skitt.
Eller andre ting som forstyrrer.
Det kan gjøre oss i stand til å elske mer.
Og til å se Gud.
Her og nå.
Og èn gang; ansikt til ansikt….
«Blessed are the peacemakers.»
«Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.»
Gud er fredens Gud.
Jesus var en vellykket fredsmekler.
Ved å åpne fredsveien mellom skaper og skapninger.
Men så trenges det flere.
Som bidrar til å skape fred.
Med dem vi er glad i.
Er ikke livet for kort til ufred?
Og som kan bidra til å skape fred, i en forrykt verden.
Ved hvordan vi snakker om verdandre.
Vi er Guds barn.
Elsket.
Og ansvarlige.
«Salige er de som blir forfulgt, for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.»
Noen ganger, kan det virke som om godhet provoserer.
Ikke all kjærlighet er akseptert.
Å gjøre det vi tror på, i Jesu navn – og fordi det var slik Jesus lærte oss det –
det kan ha en kostnad.
Men også en himmelsk gevinst.
Jesus er annerledes.
Gir oss noen idealer, som kan koste.
Men tro om ikke gevinsten er enda større?!
Verden trenger Guds gaver.
Og verden trenger - noen som har hender, føtter og hjerter til å leve dem ut.
De gir velsignelse.
Nå – og i all evighet.
Amen.
Inngangsord Byåsen kirke allehelgensdag 2020
L: Kjære menighet!
«Jupmele dijjine åårmåhke-lea
jih ræffæem dijjese vadta!»
Nåde være med dere
og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
Vel møtt til gudstjeneste med folketoner.
Jeg er blitt veldig glad i salmer på folketoner.
Og har hørt ganske mye på artister som har tolket gamle melodier og tekster, på en måte som har gjort at jeg føler at det har blitt knyttet noen bånd bakover.
Samtidig som jeg liker, det at ingen artister gjør det helt likt.
De har tolket melodier og tekster – inn i sitt eget liv.
Sånn er det vel med evangeliet også.
Budskapet om Jesus, har aldri vært statisk.
Til alle tider – har det blitt tolket opp mot vår tid.
Og våre liv.
Det fantastiske er – at budskapet om Jesus, tåler det.
Så tåler det også å møte fortvilelse, sinne, savn og sorg på allehelgensdag.
Jeg vet at dette er spesielle dager for mange.
Og at det som kan kjennes mørkt, ikke akkurat ble lysere i overgang til vintertid og november uten hvit snø.
Måtte denne dagen, sammen med takknemlighet og savn og uro i en rar tid, også gi oss smak av himmel, og streif av lys.